Kom mai du skjønne milde

Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg god gjerne, at jeg igjen deg så,
Akk - kjære mai hvor gjerne gadd jeg i marken gå.

Om vint'ern kan man have så mangt et tidsfordriv,
man kan i snøen trave, åja, et lystig liv.
Men når seg lerken svinge, mot sky med liflig slag
på engen om å springe, det er en annen sak.

Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så,
Akk - kjære mai hvor gjerne gadd jeg i marken gå.